Fanehistorie.png

FANEHISTORIEN

samlingsmerke_ferdig_web.jpg
1891.jpg
fane 1873 it.jpg
fane 1891 it.jpg
fane 1893 copy.jpg
fane 1902 copy.jpg
fane 1914it.jpg
fane 1923 copy.jpg
1938_hvit_bakgrunn.gif
fane 1953koppi.jpg
fane 1978.jpg
1996.jpg
2008.jpg
«17de mai 1814»

Den første fanen i rekken. Motivet var en ekeløvskrans malt på hvit lerret med inskripsjonen inni kransen. Fanen bar ellers ingen inskripsjoner om hvilket korps eller korporasjon den tilhørte. Man kan av den grunn anta at denne fanen blant datidens gutter på Sydneshalvøyen ikke ble sett på som det nystartede korps sin fane, men et samlingsmerke man samlet seg under de tre første årene av bataljonens virke, da man ikke hadde midler til å gi det nystartede korpset en høvelig fane.  

 

Fanen ble kalt for «Samlingsmerket», og fanen har for lengst opphørt å eksistere. Maleren er ukjent.

«Sydnæs Cordecorps»

Den andre fanen i rekken, anskaffet i 1866. Motivet på korpsets første virkelige fane var to buekorpsgutter stående på en gressvoll med kårde i hånd i fektestilling malt på hvit lerretsduk. Denne fanen var Sydnæsguttenes stolthet i seks år, men også brukt ved flere anledninger etter denne tid.

 

Fanen ble malt av den Bergenske orginal  og kunstmaler Enevoldsen. Også denne tilhører korpsets forsvunnede faner og ble angivelig sist sett i 1923.

«Sydnæskleivens Cordecorps»

Trolig anskaffet i 1872. Motivet var en ridende dragon malt på hvit lerretsduk. Fanen ble således kalt «Dragonfanen» av guttene. Dette er ikke en av Sydnæs Bataljon sine faner, men den tilhørte et av småkorpsene (kleiveguttene) som gikk når hovedkorpset lå nede, og tilhører således allikevel Sydnæshistorien.

 

Fanen ble sist sett i 1924, men er siden forsvunnet. Malereren til denne er ukjent.

«Haugens Bat.»

Anskaffet i 1873 (det hersker noe tvil om dette, enkelte andre har ment fanen stammer fra 1871, men da bar korpset navnet «Haugens Compagnie»). Den er malt på hvit lerretsduk, og motivet er et skjold med kårde og tresabel stykket i kryss bak skjoldet. Fanen ble kalt for «Kårdefanen», og er kopiert av E.S.F. til bruk på store dager.

Dette er ikke en av Sydnæs Bataljon sine faner, men den tilhørte et av småkorpsene som gikk når hovedkorpset lå nede, og tilhører således allikevel Sydnæshistorien.

Fanen eksisterer ennå og er sannsynligvis den eldste korpset har i hende og er deponert til Buekorpsmuséet i Bergen. Den ble malt av Hans og Christoffer Amundsen som var offiserer i korpset da den ble malt.

«Sydnæs Bataljon»

Den tredje fanen i rekken, anskaffet i 1873. Motivet er malt på hvit lerretsduk, og ligner på fanen fra 1866. Motivet er to hirdemenn (vikinger) i kamp. I bakgrunnen ligger et vikingskip. Fanen er kalt for «Holmgangsfanen» etter motivet.

Fanen har en sentral plass i korpsets historie, og har mang en gang fungert som et samlingsmerke når hovedkorpset Sydnæs Bataljon har gjenoppstått.

Det er ganske mulig denne fane er noe eldre enn Haugens Bat.- fanen, dersom sistnevnte også er fra 1873. Uansett er Holmgangsfanen den eldste eksisterende fane for selve hovedkorpset Sydnæs Bataljon.

 

Fanen er malt av Vingdahl, og eksisterer den dag i dag. Fanen ble kopiert og avduket under feiringen av 150- års jubiléet 2013.

 

«Dragefjeldets Compagnie»

Den fjerde fanen i rekken, anskaffet i 1882. Hovedkorpset hadde på denne tiden en av sine hvilepauser, og man skiftet dette året da eksersisplass fra Totlandsmarken til Dragefjellet, og fikk i samme forbindelse navn etter den nye eksersisplassen. Fanen ble anskaffet ni år etter «Homgangsfanen» og var noe mindre enn denne. Dens motiv var en soldat med høy sjako som sto på en gressvoll med sitt gevær lagt an, klar for skudd. Fanen var pent utstyrt med spyd og snorer med dusker.

Fanen ble kalt for «Skytterfanen» og ble malt av Ole Johannessen som var dekorasjonsmaler på Komediehuset («Det Gamle Teater») på Engen. Ole Johannessen var far til første teatermuseumsdirektør Sigvald Johannessen (1872-1944) som var fanebærer og en av flere initiativtagere under oppstarten til Sydnæs Bataljon i 1882. Teatermuseet lå i ene fløyen til Komediehuset, og Sigvald omkom da bygget ble rammet av en av bombene under flyangrepet 29. oktober 1944. Denne er også en av våre forsvunne faner.

 

 

«Sydnæshaugens Compagnie»

Den femte fanen i rekken, anskaffet i 1891. Motivet var som alle foregående faner også malt på hvit lerretsduk. Dens motiv var en brynjekledt skjoldmøy i fulle pontifikalier (i full stasmundur). En skjoldmøy var ifølge den norrøne litteraturen kvinner som slåss på lik linje som menn. Fanen fikk en misvisende inskripsjon, og derfor ble denne forøvrig pene fanen byttet ut allerede et halvt år etter.

Fanen ble kalt for «Skjoldmøfanen» etter motivet. Fanen er forsvunnet, og dens maler ukjent.

 

 

«Sydnæshaugens Batalion»

Den sjette i rekken, anskaffet i 1892. Motivet var vikingkongen Sverre Sigurdsson med hjelm, skjold og draget sverd stående på en gressvold malt på hvit lerretsduk. Som på den foregående fanen gjorde maleren en feil da han malte feil inskripsjon («Sydnæshaugens Batalion» istedet for «Sydnæs Batalion») og guttene vegret seg derfor å bruke den. Den ble av samme grunn byttet ut allerede året etter i 1893.

Fanen eksisterer ennå, men dens maler er for oss ukjent. Kalt for «Vikingfanen» eller «Sverre Sigurdssonfanen». Denne fanen er også kopiert av E.S.F. i 2006 til bruk på store dager. Kopien er malt av Odd Melseth.

«Sydnæs Bataljon»

Den syvende fanen i rekken, anskaffet til 17. mai i 1893 da korpset var invitert til 17.mai- toget for første gang. Da man anskaffet fanen hurtig fikk man ikke tak i ren silke som ønsket og den er derfor i en slags blå halvsilke. Motivet er riksløven malt inne i et skjold på rødgyllen bunn.
Den er også korpsets første blå fane i tråd med 1892-reorganiseringens fargevalg.

Fanen eksisterer, dens maler er ukjent.

 

«Sydnes Bataillon»

Den åttende i rekken, anskaffet i 1902. Fanen er av blå silke, og motivet er riksløven i gull.

 

Fanen ble malt av Johs. Nesdahl, og eksisterer den dag i dag.

 

 

«Haugens Kompagni»

Anskaffet engang mellom 1904 – 08 da hovedkorpset Sydnæs Bataljon lå nede.
Motiv var riksløven i gull malt på blå silkeduk. Motivet er nå nesten helt forsvunnet.

 

I likhet med fanene ifra 1872 og 18733 er ikke dette en av Sydnæs Bataljon sine faner. Den er i likhet med de to andre nevnte, tatt med her siden den tilhørte et av småkorpsene som gikk på Sydneshaugen da hovedkorpset hadde en av sine pauser.

Fanen ble malt av Sigurd Tollefsen.

«Sydnes Bataljon»

Den niende i rekken, anskaffet i 1914. Motivet var likt den fra 1902, den eneste forskjellen var for  første gang tilføyelsen av avsløringsåret, samt stiftelsesdatoen 7. juni, noe som har vært standarden siden.

Fanen ble malt av Nordahl, og eksisterer fremdeles.

 

«Sydnes Bataljon»

Den tiende i rekken, anskaffet i 1923. Motivet var også på denne riksløven i gull, malt på blå silkeduk.

Fanen ble malt av Nordahl, og eksisterer den dag i dag.

 

«Sydnæs Bataljon»

Den ellevte i rekken, anskaffet i jubileumsåret 1938. Motivet var denne gangen hentet ifra korpsets tradisjoner. Et skjold med riksvåpenet på rød bunn, med kårde, sabel og rifler krysslagt bak. Øvre delen av skjoldet er i korpsets farger, og på toppen en bålflamme til minne om de mange St. Hans bål på Sydneshaugen i gamledager. Motivet er forøvrig malt etter tegning av sjefen 1891 – 92 Ingebrigt Øvreseth. Fanen er malt på blå silkeduk, endog med blå frynser påsatt faneduken.

 

Også denne fanen ble malt av Nordahl, og eksisterer ennå.

 

«Sydnæs Bataljon»

Den tolvte i rekken, anskaffet i 1953. Motivet er samme som fanen fra 1938. Fanen er i 2006 kopiert av E.S.F. til bruk på store dager. Grunnet den tunge fanestangen lagd av eik, ble fanen kalt for «Eikefanen».

Fanen ble malt av Alfred Olsen, kopien malt av Even Skoglund.

«Sydnæs Bataljon»

Den trettende i rekken, anskaffet i 1978. Motivet er samme som de to foregående, eneste forskjellen var at man ikke fikk tak i blå frynser slik de to forrige hadde. Fanen ble derfor gitt uten, og senere ble det sydd på ett blått silkebånd langs hele faneduken. Fanen har desverre tålt tidens tann svært dårlig, og egner seg nå kun for bruk på finværsdager.

Fanen ble malt av Alfred Olsen.

 

«Sydnæs Bataljon»

Den fjortende i rekken, anskaffet i 1996. Grunnet slitasje på den forrige fanen, ble det vedtatt at korpset måtte ha en ny fane raskt, derfor fikk man denne allerede to år før 135 års jubiléet. Motivet var i utgangspunktet likt de foregående tre fanene, men fanemalereren ble gitt kunstnerisk frihet til å oppgradere motivet. Dette gjorde at skjoldet fikk en litt annen form, riksløven ble tolket på en litt annen måte, riflene tegnet mindre så de skulle få en mer korrekt størrelsesorden i forhold til sabelen og kården, og i tillegg ble naglene rundt i skjoldformen fjernet. Skriften over og under motivet ble også forandret. Av mangel på blå frynser, fikk man istedet tak i gull frynser, noe som forøvrig gjør den unik på den måten at dette er eneste Sydnæsfane med frynser i gull.

Fanen ble malt av Thorbjørn «PYS» Svendsen.

 

«Sydnæs Bataljon»

Den femtende i rekken, anskaffet i 2008. Etter delte meninger om den forøvrig pene fane fra 1996, ønsket man denne gangen og komme nærmere motivet fra 1938-fanen. Man fikk også tak i blå frynser, og det gjør dette til den første Sydnæsfanen siden 1953 med blå frynser.

Fanen ble malt av Even Skoglund.