[Guttelag og lek på Sydnes på 1800-tallet]

[Slaget ved Totlandsgjerdet]

Korte riss av Sydneshalvøyens historie

Artikkelen her er hentet fra sommernummeret av medlemsbladet ”Sydnæs Bataljon” fra 1953, men er noe redigert og omskrevet.

I høve av Sydnæs Bataljons 90 års jubileum presenterer vi i dag for våre mange medlemmer og bladets lesekrets en del korte riss som kaster streiflys over Sydneshalvøyens dunkle historie. For de fleste leseres vedkommende vil disse korte historiske riss bli lest med interesse.

Første gang Sydnes er nevnt var i året 1276 i Magnus Lagerbøters bylov. Strøket var allerede den gang kongens eie og ble benyttet som beitemark.

Militære forsvarsverk på Sydnes

I 1644 - 45 ble det av militærvesenet oppført et blokkhus på Sydnes. Det ble imidlertid dårlig vedlikeholdt og det måtte oppføres på nytt i årene 1679-80. På Sydnes ble det dessuten i året 1650 oppført en skanse som fikk navnet Christiansberg, og denne hadde en egen rund form. Den lå på en høy klippe med bratt styrtning på den ene siden og et uryddig morads på den andre siden, og derfor var skansen så godt som uinntakelig dersom man ikke benyttet seg av lange stiger. Denne skansen lå på toppen av nåværende Møhlenprisbakken - litt sydøst for ”Fastings Minde”.

Nede i Dokken ble det videre i året 1801 også anlagt et batteri på haugen mellom de nå forlengst fjernete fløttmanns brygger. Batteriet var armert med 6 tolvpunds kanoner. I krigsårene 1808-14 ble der nede i Dokken også anlagt et batteri på den lille haugen som var skille mellom de to senere anlagte brygger for de to fløttmenn som fikk bevilgning til å skysse folk over Damsgårdssundet i 1825. Eieren av denne lille haugen var herr Jørgen M. Frøchen, og han fikk 20 riksdaler i leie pr. år så lenge batteriet var i virksomhet. Batteriet kom såvidt vites ikke i kamp.
Det fortelles at en robåt som bakermester Dekke hadde lånt batteriets kommandantskap ble fjernet fra dens fortøyningsplass ved Dokkeskjæret av Sydnesgutter og båret opp på Sydneshaugen hvor den ble brukt til St. Hans bål. Dekke ble tildelt 140 riksdaler av militæret for tapet av robåten.

Møhlenpris

Så tidlig som i året 1670 anla Jørgen Thormøhlen (innvandret tysk kjøpmann) et trankokeri i Sydnes - Dokken omtrent der som Seilbåtforeningens hus lå. Dette kokeriet skulle avta produkter til ”Det Grøndlandske Compagnie”, og da det til hvalfangst trengtes meget tauverk og liner, anla han likeså godt en reperbane her nede med det samme.
Noen år senere, antakelig i årene 1680-82, fikk han rett til å anlegge et såpekokeri og et saltraffineri som han også lot bygge her. Til minne om denne driftige kjøpmann har vestre Sydnes fått navn etter ham: MØHLENPRIS. En av svigersønnene hans, Claus Fasting, ryddet og bygget gården «Fastings Minde» der oppe på bergkammen over Dokken, nærmest betegnet Sydneshaugen. Det hersker den dag i dag (per 1953) en viss idyllisk-romantisk fornemhet over denne del av Sydnes.

Dokken

I 1767 gikk et skip av stabelen her nede i Dokken hvor det har vært skipsbyggeri allerede fra 1670 årene. Dette skipet ble døpt «Den Bergenske Galei» og var på 120 lester. Mange av byens fremste kjøpmenn har opp gjennom tidene eiet herskapelige sommerboliger og mindre gårdsbruk her nede, og den siste som drev båtbyggeri var Trumpy. Som man ser av dette har det hersket stor travelhet på Sydnes allerede langt tilbake i tiden.

Dokken har sitt navn etter et skipsbyggeri som lå her i 1670-71 da der ble bygget et krigsskip av tre. I 1755 var her kjølhalingsplass og reparasjonsverksted for fartøyer, anlagt av skipsbyggmester Gunder Eyde.

Dette sted, nr. 216 i rode 2, besto i 1808 av et pakkhus og tre sjøboder, og ble samme år av skipsbyggmester Rasmus Rolfsen solgt til kjøpmann Hermann Schanche. Naboeiendommen nr. 215 som eides av fru Clarche Møller fra 1760 årene gikk ved hennes død i arv til kjøpmann Jørgen M. Frøchen. Den ble senere Blaauws eiendom, og etter at Bergen Kommune hadde overtatt den, ble den i 1870 årene skipsbyggmester Caspar Trumpys eiendom etter makeskifte med Bradbenken.

Bradbenkens siste to skipsbyggere var Jacob og Caspar Trumpy. Jacob Trumpy kjøpte Bradbenken i 1836. I 1875 ble det gjort et makeskifte med kommunen: Bradbenken mot Sydnes og Jekteviken. Arealet var på 35 mål og strakte seg fra det nåværende Sydnes Sjøbad til Dokken. Flyttingen fra Bradbenken til Sydnes foregikk i 1879.

Det siste skip som ble bygget på Bradbenken var det store barkskipet «Carl Konow» - det ble gjort ferdig på Sydnes-verftet. Omkring århundreskiftet ble kommunen interessert også i Sydnes-området, og eiendommen gikk igjen over til kommunen som bl. a. bygget gassverket her.
Over alt her nede på Dokken i hine dager var det trær og mark med herskapelige lystanlegg, vakre hus med fjøs, båtnøst og badehus. Hest, kuer, sauer, ender og gjess gikk og beitet i helt landlige omgivelser mens vinden suste i de høye lerke- og bjørketrær og småbølgene klukket og gulpet fornøyet mot fjæresteinene. Ja, en idyllisk fred og romantisk stemning og vakkerhet hvilte over stedet like til omkring 1900 tallet.

Griegs lyststed

Den sønnenfor liggende eiendom, nr. 211 i 2 rode, som like opp til 1934 beholdt det gamle navn Dokken, nådde i 1808 like fra fjæren og opp til Dragesmuget. Eiendommen tilhørte i 1797 Hans Petter Hansen Grødem. Neste eier var John Grieg som var en meget driftig kjøpmann og dertil engelsk konsul. Han eide for øvrig et av nabohusene, nr. 209 i 2. rode. Han slo disse to eiendommene sammen og lot dem delvis ombygge slik at stedet ble et prektig, idyllisk og herskapelig lyststed. Foran hovedbygningen anla han en svær hage med en masse vakre blomsterbed, frukt- og prakttrær, som for en dels vedkommende var ført hjem fra Skottland. Nede i fjæren, et stykke ut i sjøen, lot han bygge et åttekantet badehus med innebygd svømmebasseng. En brygge førte fra land og ut til badehuset.
Det vakre stedet ble meget benyttet om somrene til store selskapeligheter blant Griegs mange venner. Blant de mange kjente og prominente personer som man vet koste seg her kan nevnes: Stiftsamtmann Christie, Falsen, Hagerup, Wollert, Konow og Fredrik Meltzer. I 1814 var dette stedet for livlige politiske diskusjoner, etterfulgt av god mat, deilige viner og Langgårds vederkvegende Petum.
John Grieg døde på sin eiendom ”Dokken” i 1844, 72 år gammel. Hattemakermester Christian Erwolder ble så eier av stedet. Han lot eiendommen grundig restaureres da dette trengtes i høy grad. En vakker hengebjørk som var plantet av ham foran hovedhuset, sto i nesten hundre år. Det vakre sted ble revet og jevnet med jorden i 1936-37 til fordel for to lange rekker moderne murhus. Gatens navn mellom husene er Dokken.

Gartneriet i Dokken

Et gartneri som var anlagt av Erwolders sønn, som også hette Christian, ble senere leiet av den danske gartner Drazdach. Dette gartneri var velkjent blant byens befolkning gjennom to menneskealdre, da alle gikk til gartneriet i Dokken når de skulle ha blomster. Til denne hagen drog også gutter fra nærmeste omegn i flere generasjoner på epleslang. Og her bodde gjennom en årrekke Dragefjellets skoles meget avholdte overlærer Sverre Vigander, hvis minnebyste er reist i vaktmesterhagen utenfor skolen av takknemlige elever, skolemusikkorpsene, speidere og andre som på denne måte ville hylle ham. Det gamle idylliske sted som har vært i familien Erwolder Elholms eie siden 1814 er som sagt nå kun et fagert minne. Her i Dokken hadde Kroepelien også sin eiendom. Eiendommen ble tilskjøtet Conradius Kroepelien i 1827.

Siste våningshus ble bygget omkring 1870 av kjøpmann Jacob Kroepelien. 21. november 1913 ble eiendommen solgt av hans dødsbo til ingeniør Jacob Trumpy. I slutten av 30-årene ble Prof. Hansteens gate anlagt og i 1939 ble huset revet og flyttet til Frekhaug hvor det tjener som ungdomshus.

Rosenbergsgaten og Engen

Nåværende Rosenberggaten har sitt navn etter gården Rosenberghagen (Sydneskleiven 18) som ble bygget i 1666 av Lauritz Lauritzsøn Rosenberg som ble en meget rik mann. Gården strakte seg like opp til nåværende Sydnesplass. En svigersønn av Jørgen Thormøhlen, major Nicolay Christian Bærenfeis de Warnou ble en tid senere eier av Rosenberghagen. I 1819 kunne gården fø 8 kyr.

Sukkerhuset ved Det gamle sykehus ble bygget i 1750 av og det ble under den store koleraepidemien i årene 1848 og 49 benyttet som sykehus med plass til 40 senger. Det nåværende hus, Sverresgaten 33/35 var like til henimot slutten av 1880 årene kaserne for Borgergardens underoffiserer. Og borte på Engens flate sandørken har Borgergarden avholdt sine øvelser, bare en kort tid avbrutt av øvelser på Arstadvollen, i nære innpå 200 år til den ble oppløst i 1887.

Sydneshaugen

På Berle - senere Bredalsmarken eller Fastingsmarken - var det i begynnelsen av 1800 tallet et rikt fuglejaktfelt. By-jegerne drog rett ofte hit når de fikk lyst til å skyte fugl. Dette var dog kanskje mest for moro og for en viss adspredelse skyld da det gamle trakteursted med sine velpleiete viner, kjeglebane, mesterkokk Lon. Andrés herlige retter, og rom som var til leie, lå like i nærheten. Den store hage med de høye trær ble meget benyttet om sommeren. Her fantes litt skygge og svalhet. Her drakk man, pratet, røkte og spilte kort. (Dans var ikke tillatt). Og man nøt naturens skjønnhet og navn Gyldenkrantz som for øvrig skulle være av fin familie og ha sett bedre dager. Senere da «Noah Ark»s beboere var hensovet eller hadde fraflyttet, fikk huset enda en tid en anvendelse i det det for en tid ble benyttet av sykehuset til henleggelse av skabbete soldater. Men i året 1864 ble «Noah Ark» revet, og stedet hvor huset sto har siden båret navnet «Grunnen».

Oppe på Sydneshaugen, omtrent rett fram for den nåværende Johanneskirken, lå Borgergardens ridebane. Her avholdt «Bergens ridende Borgergarde» som var opprettet 16. mai 1821, sine rideøvelser. I korpsets tre første år var byens politimester dets sjef. Det talte bare 24 medlemmer. I 1824 antok det navnet «Bergens kongelige borgergarde». Tjenestetiden var 5 år. Av militær betydning spilte denne garde ikke noen rolle. Det var nærmest bare dens vakre uniformer som gjorde medlemskapet så ettertraktet blant byens kavalerer. Garden ble oppløst i 1881.

På Sydneshaugen hadde man foruten «Rakkerhaugen», Galgebakken ved Dragefjellet, ”Fastings Minde”, Frøysets store vindmølle, Museet av 1864, Brenneskansen for St. Hans-bålfeiringene, også to andre severdigheter - nemlig ”Klokkersteinen” og ”Springgjerdet”. ”Klokkersteinen” var en svær steinblokk som sto på Haugen på tvers av kjøpmann Rogges hageport og med fasaden vendt mot nedgangen til Dokkebakken. Den var omlag 10 fot lang, 6 fot bred og 6 fot høy over gateplanet, og på toppen var tilhugget en steinbenk. Springgjerdet var et omlag 70 fot langt muret steingjerde som sto på flaten mellom Fastingsmarken og toppen av Sydneskleiven. Det var formet på lag som en stor sofa og var omkring 4 fot høy i ryggen. Disse to severdigheter var sikkert minner fra de store St. Hans festligheters storhetstid fra omlag 1675 til 1845.

Alle ting har sin ende. I slutten av 1890 årene ble Brenneskansen og Ridebanen fjernet. Klokkersteinen og Springgjerdet ble minert bort i begynnelsen av 1900. I 1891 ble grunnsteinen til Johanneskirken lagt, og reisningen av dette vakre bygg tok til. Skolebygningen i Dragefjellsminen, Dragefjellets folkeskole, ble bygget på samme tid. I 1887 ble Sydnes Sjøbad nede i Jekteviken åpnet. I 1882 ble Nygårdsparken anlagt, og i 1907 ble Bergens Gassverk flyttet til Jekteviken - rett under Dragefjellet.

Sydneshalvøyen og dens landlige idyller og fornemme ro er forlengst en saga blott. Den er litt etter litt blitt favnet inn av tidens hektiske jag og betongens golde favntak.”