Vanlige misoppfattelser om buekorpsene.

En egen side tar opp vanlige misoppfattelser om buekorpsene, deres holdninger og hva de faktisk gjør. Her kan buekorpsfiendlige og østlendinger få svar på noen spørsmål de har eller aldri har tenkt på. Trykk på linken under:

Påstander og svar

Buekorpsenes opprinnelse

Det fortelles om buekorpslignende gutteleker helt tilbake til Ludvig Holbergs tid (1700-tallet), men buekorpsene som organisasjon oppstod ikke før på midten av 1800-tallet, da først og fremst ved stiftelsen av Dræggens Buekorps (Stiftet i 1855). Et annet buekorps, Skutevikens Buekorps, skal være stiftet i 1853, men har ikke vært drevet i så organiserte former som Dræggens fra starten. Buekorpsene var den gang guttenes etterligning av byens daværende borgervæpning. Borgervæpningen var en forpliktelse byborgerskapet i mange europeiske land hadde til å danne væpnede avdelinger til ordensvern og forsvar av byen. Borgervæpningen i Bergen holdt til på Engen, med dertilhørende militære formasjoner og eksersis.

Buekorps i de tidligste tider

Bergensere er kjent for å være patriotiske, og 1800-tallet var intet unntak således. Forskjellen fra dagens patriotisme og datidens ligger i strøktilhørligheten. På 1800-tallet var bodde flesteparten av byens innbyggere i bykjernen, og man utviklet derfor en sterk strøkspatriotisme. Stoltheten av strøket ble da direkte overført til strøkets buekorps, og det hendte titt og ofte at denne stoltheten fikk sitt utspring i direkte slåsskamper, og til og med gutteslag mellom ulike rivaliserende bydelsgjenger eller buekorps.

Man skal heller ikke se bort fra den sterke forsvarstanken og nasjonalismen man hadde i Norge i unionstiden mellom 1814 og 1905 som en viktig drivkraft bak buekorpsene på denne tid. Tydelige tegn på disse kulturelle strømningene finner vi  bl.a. igjen i sangtekster for buekorpsene fra denne tiden, der man poengterer at de unge bør "hærde sin stridbare Krop" for til "fædrelandets velfærd slå".

Buekorpsenes aktiviteter den gangen var mange, men eksersis og idrett var ting som til stadighet gikk igjen. Et av Bergens buekorps, Nygaards Bataljon, var for eksempel de første til å drive organisert fotball i Norge. Enkelte buekorps, slik som Dræggens, drev også med bueskyting, en tradisjon de har holdt vedlike til i dag.

Buekorpsenes uniformering den gang var nok en litt forskjellig fra dagens. Det var sjelden de ukondisjonerte i søndagskorpsen kunne stille i full uniform med langbukser. Videre i de tidlige tider var både kårder, tregeværer, båtluer og rødmalingsstokker brukt, selv om en del av det vi kjenner fra idag, slik som skottehuer, sabler og buer også ble brukt på et tidlig tidspunkt.

Buekorps idag

Buekorpsene idag drives på veldig mange måter som for 150 år siden, med eksersis og idrett som viktige bestanddeler i løpet av en sesong. En viktig forskjell på da og nå, er at korpsene drives med aktiviteter for medlemmene året rundt, i tillegg til at nye aktiviteter som kino og dataspillkvelder også har kommet til.

Jo eldre korpsene har blitt, jo mer bundet av tradisjonen har de nok ufrivillig blitt også. Uniformering og bevæpning har så og si vært uforandret siden 1960 - tallet for eksempel.

Lørdags - og søndagskorps

Betegnelsene lørdags- og søndagskorps er noe som henger igjen fra buekorpsenes tidligste tider, da de bedrestilte guttene fra kondisjonerte familier hadde fri om lørdagen og kunne gå i buekorps denne dag, mens arbeiderklasse-guttene måtte bidra til husstandens underhold lørdagen og kun hadde fri om søndagen til buekorpsaktiviteter. Denne betegnelsen brukes også den dag i dag, selv om mange av søndagskorpsene har gått over til å ha lørdag som eksersisdag.

Jentekorps

Jenter i buekorps er noe som lenge har vært et kontroversielt tema. Det første jentekorpset, Vågens Bataljon, ble stiftet i 1991, til store protester fra mange av de tradisjonelle korpsene og byens befolkning forøvrig. En ofte feil som blir gjort, er å beskylde guttekorpsene for kjønnsdiskriminering. For å skjønne hvorfor feks. Vågens ikke ble godtatt og tatt inn varmen den gang, må først og fremst se på hva som gjør et buekorps til et buekorps. Skal man definere et buekorps, må dette først og fremst gjøres utifra hva som skiller det ifra andre barne- og ungdomsorganisasjoner, og ikke utifra det visuelle. Buekorpsenes selvstyre er hva som gjør det unikt, og det er det som definerer et buekorps mener mange. Vågens Bataljon ble stiftet av en voksen mann, og ble de første årene drevet av et styre bestående av voksne mennesker, og oppfylte i så måte ikke disse kriteriene.

Det har siden kommet et til jentekorps, samt et blandingskorps, og ettersom disse korpsene i større grad har drevet som de tradisjonelle korpsene, har argumentet om lite selvstyre ikke vært like relevant. Jente- og blandingskorpsene er nå i ferd med å bli intregert i buekorpsbevegelsen, og siden 2006 har de også vært invitert med på Buekorpsenes Dag.

Samarbeid blant buekorpsene

Buekorpsene har flere forskjellige allianser, der lørdagskorpsenes allianse Dræggens, Nordnæs og Nygaards) er den største og eldste. Søndagskorpsene har også allianser, der SSS-alliansen som består av Sandvikens, Skansens og Sydnæs, er den eldste.

Byens tolv guttekorps har også dannet Sjefsrådet sammen. Dette rådet, hvor guttekorpsenes sjefer sitter, har ingen bestemmelsesrett over korpsene, men fungerer mer som et felles diskusjonsforum, spesiellt i forbindelse med fellesarrangementer som Buekorpsenes Dag.

Buekorpsenes Dag er et arrangement for alle byens buekorps som arrangeres hvert fjerde år, og her kårer man blant annet byens beste slager og byens beste fanebærer.

Hva som gjør buekorpsene unike

Buekorpsene er unike på den måten at det er noe som drives og styres av ungdommen selv, uten innblanding ifra voksne og utenforstående. Et buekorps styres av Rådet, eller Styret, og dette består av korpsets øverste offiserer. Disse er selv ansvarlig for søknader, budsjetter, regnskap osv.

Selv om korpsene utelukkende styres av ungdommen, betyr ikke det at voksne er helt fraværende. Tidligere medlemmer er organisert i gamlekarsforeninger, og hjelper korpset ved behov. Mødre, søstre og kjærester har også hatt tradisjon for å hjelpe til der hvor det trengs. Disse har ofte vært organisert i en Damegarde.


Du kan også lese en av disse artiklene nedenfor om du ønsker en mer grundig innføring om buekorpsene i Bergen.

"Buekorps" i Store Norske Leksikon
"Buekorps" på Wikipedia.org
"Om buekorpsene" på buekorpsene.com
"Hva er et buekorps?" på Buekorpsmuseét i Bergen sine sider