|
|
|
Første forsøkI 1937 kalte Løvstakkens Jægerkorps byens søndagskorps til et møte på hotell City. Formålet med møtet var å danne en organisasjon som kunne arrangere en "guttekorpsenes dag" og andre fellesarrangement. Dette var da tenkt som en ekstra inntekstkilde for korpsene ettersom mange av dem slet med lite midler, bl.a. som et resultat av at Norges Korpsforbund hadde vært på banen og ville kreve medlemsavgift av buekorpsene. Det ble desverre med tanken da responsen fra de øvrige korpsene nok var heller laber. Dette er første gang vi hører om forsøk på å danne en slags Buekorpsenes Dag. Det skulle gå noen år før man forsøkte igjen. Første fellesmønstringDaværende Nordnæssjef, Odd Eide Knutsen, tok i 1946 intiativ til å danne en årlig Buekorpsenes Dag, og dagen ble arrangert hele tre år på rad. De to andre lørdagskorpsene, Dræggens og Nygaards, fant ikke dagen interessant nok og uteble alle tre årene. Den moderne Buekorpsens DagI 1970, i anledning Bergens 900 års jubileum, retter Dæggens noe opp på inntrykket da Chefen deres Petter Namtvedt igjen lanserer tanken om en Buekorpsenes Dag. Dette går de øvrige korpsene i byn med på, og 23. mai samme år går den første moderne Buekorpsenes Dag av stabelen. For første gang avholder man slagerkonkurranse, og til forskjell fra slik vi kjenner den idag, ble den i 1970 utført ved at tre og tre slagere fra hvert korps slo en marsj. Vinneren dette året ble Skansens Bataljon. Etter hva vi kjenner til, og etter å ha sett film fra dagen, kan vi nokså sikkert slå fast at der ikke ble arrangert fanebærerkonkurranse, men dagen ble avsluttet med en fellesfaneparade som seg hør og bør. Gamlekarene fra de respektive korps var og for første gang med, og stod oppstillt på festplassen når de aktive defilerte forbi. Dette var også første og siste gang Ladegårdens Bataljon er med, ettersom de ble nedlagt etter sesongen. I denne sammenheng kan vi og nevne at verken Markens eller Wesselengens gikk dette året, og Skutevikens stilte kun med fanegarde. Skutevikens, Markens og Wesselengens deltar denne gangen for fullt. Fornyelse og fanebærerkonkurranseGrunnet anleggsarbeid på Torgallmenningen blir dagen i 1990 for første gang arrangert på Møhlenpris Idrettsplass. Dette året ble modellen med et formiddagsarrangement og et ettermiddagsarrangement brukt for første gang. På formiddagsarrangementet møttes kun de respektive korps fanegarder, og man hadde innledende runder i slagerkonkurransen. Nytt av året var også fanebærerkonkurransen som også har innledende runder på formiddagsarrangementet. Gamlekarene møtes som vanlig ved Buekorpsmuséet, mens de aktive møtes tre og tre ved byens fire hjørner og marsjerte mot sentrum, og derfra gikk man samlet gikk mot Møhlenpris. Slagerkonkurransen vinnes dette året av Kenneth Vågenes fra Sydnæs, og den første fanebærerkonkurransen er det Einar Aakre fra Nordnæs som vinner. På kvelden samles eldre buekorpsgutter til felles fest på Studentsenteret, hvor man blir underholdt av Lothar Lindtner og "buekorpsgutten". Gamlekarer og aktive i samlet troppI 2002 kommer og går de respektive korps for første gang sammen med gamlekarene sine. Arrangementet er som forrige gang delt i to, men denne gangen blir det arrangert på Torgallmenningen. Korpsene og gamlekarene møtes på Koengen for første gang, og marsjerte derfra sammen mot sentrum. Andreas Bjordal vinne slagerkonkurransen og Stian Haarvig Halland fra Dræggens vinner fanebærerkonkurransen. Festen på kvelden er lag til Grand Selskapslokaler og Terje Bøe er toastmaster. Litt for mange slagere slår på nattparaden, som ganske kjapt avvikles av politiet. Skrevet av Henning Spjeld, med bearbeidelse av Chris Magnussen
|



